Elektronisk litteratur

2012-01-26T02:14:00.000-08:00

Johannes Heldén og andre har utstilling på Stene Projects fra 26. januar til 3. mars, http://www.steneprojects.se/.

Lyrikkens forflytninger I

2012-01-24T05:21:00.000-08:00

David Sylvians dikt fra Uncommon deities:
http://www.davidsylvian.net/releases/tracks-poems/67-poems/1389-uncommon-deities.html

Symposium at Hedmark University College, Hamar

2011-08-30T02:06:00.001-07:00

http://literaturebetweenmedia.blogspot.com/

2010-12-13T12:43:00.001-08:00

"One of the more depressing sights in contemporary art history is the rush to fix on some master term (discourse, textuality, semiosis, and culture come to mind) that will solve the mystery of visual experience and representation and dissolve the difference between word and image." (JWT Mitchell 1996:50)

ELINOR

2010-02-10T00:11:00.000-08:00

And elinor is up running again.

Proceedings from DAC2009

2010-02-10T00:06:00.000-08:00

The full proceedings from DAC (digital art conference) 2009 are now online. Lots of interesting reading, particularly the section on humanistic perspective on digital literature and art.

Elinor

2010-02-05T02:48:00.000-08:00

Ok, so elinor is down – temporarily I hope. In the meantime Sonja Thomsen’s project is worth a look.

Elektronisk barnelitteratur

2009-06-09T02:22:00.000-07:00

Magiens arv
Den store festen
Når to er sinte på hverandre

Lesehulen derimot inneholder presentasjoner og remedieringer av trykte barnebøker.

Disse er norske, men antar at det finnes elektronisk barnelitteratur på andre nordiske språk, også. Det gjelder bare å oppdage dem.

Nordisk e-litt.

2009-06-04T02:07:00.000-07:00

Om vi skal snakke om en nordisk hyperteksttradisjon kan vi si at denne tradisjonen delvis synes å være bygd på, samt være en remediering av, en tradisjon hvor man eksperimenterte med litterære former som brøt med etablerte litterære konvensjoner i trykt litteratur. I hypertekst kommer dette til uttrykk som et ønske om å utforske litteraturens og kunstens mulighetsbetingelser gjennom utnyttelse av hypertekstteknologi, samt den digitale teknologiens muligheter og begrensninger. Hyperteksttradisjonen i Norden er en eksperimentell tradisjon som eksperimenterer med kunst og litteratur gjennom utnyttelse av ny teknologi, samtidig som tradisjonen også knyttes til en utforskning av hvordan etablerte sjangrer kan komme til uttrykk og i større grad bevares i det digitale rom.

Som en eksperimentell tradisjon er den i dialog med en mer generell kunst- og litteraturtradisjon. Den eksisterer ikke løsrevet fra denne kunstneriske tradisjonen, men dens dialog med tradisjonen uttrykker seg ofte gjennom oppgjør og overskridelser. Og den er i dialog med nyere teknologi og den mer generelle medieteknologiske revolusjonen. Dette er for øvrig ikke noe særegent for litterære hypertekster, også den mer tradisjonelle trykte litteraturens historie er knyttet til utviklingen av trykketeknologien. Utviklingen av litterære hypertekster er likeledes bundet til blant annet den digitale teknologiens og datamaskinens evolusjon, samt utviklingen av programvare.

Vi har et forholdsvis beskjedent antall nordiske hypertekster om vi begrenser oss til litterære hypertekster. Det er da betimelig å spørre hvorfor vi ikke har et rikere tilfang av nordiske hypertekster, litterære og kunstneriske? En vel så adekvat spørsmålsstilling er: Hvorfor er ikke dette feltet bedre kjent innenfor akademia og andre litterære institusjoner? Muligens ligger noe av svaret på det siste spørsmålet i at hypertekst er knyttet til en teknologisk tradisjon og den digitale medierevolusjonen. Men det som derimot er blitt underbetonet er at litterære hypertekster og elektronisk kunst og litteratur mer generelt i høy grad også er en kulturell og kunstnerisk revolusjon som allerede har fått avgjørende betydning for samfunnets kulturelle utvikling. For at den nordiske hyperteksttradisjonen skal eksistere og utvikle seg, samt synliggjøres mer enn i dag, er den avhengig av anerkjennelse fra kulturelle institusjoner og akademia. Den må anerkjennes som en digital kunst- og litteraturtradisjon på lik linje med og som en naturlig del av en breiere nordisk kunst- og litteraturtradisjon. Denne anerkjennelsen må manifesteres i kunststipender, økonomisk støtte til produksjon, distribusjon, forskning, formidling etc., og den må manifesteres i akademia gjennom at digital kunst- og litteratur, deriblant også hypertekster i ulike digitale sjangrer, legges opp på studier som har ambisjoner om å dekke dansk/svensk/norsk/finsk/islansk, nordisk og internasjonal samtidskunst og samtidslitteratur.

2009-03-24T06:42:00.000-07:00

The logo, provided by Astrid Ensslin for the DFIN-project, animated by Alice Bell (principal investigator) at Sheffield Hallam University. Also involved in the project are Astrid Ensslin, Dave Ciccoricco, Jess Laccetti, Jessica Pressman, and my self.
The project is founded by the Leverhulme Trust.

2009-02-19T09:02:00.000-08:00

Dansk elektronisk litteratur

Ingen elge på vejen den dag, Sonja Thomsen

Love is in the air, Sonja Thomsen

Change is in the air, Sonja Thomsen

Literacy

2008-11-05T04:48:00.001-08:00

Norsk elektronisk litteratur

2008-11-04T02:21:00.000-08:00

Jeg oppdaterer min liste med norsk elektronisk litteratur. Flere av disse nyere verkene (dvs. fra 2005 og framover) er finansiert av og distribuert gjennom samarbeidet mellom PNEK og NRKs ulyd.

Kåres verden: http://www6.nrk.no/ulyd/lund/

Kåre Johan Lund

Interaktiv bildefortelling

Berør min brosje: http://www6.nrk.no/ulyd/brosjer/

Tiril b Bjørkvold og Elin Høyland

En interaktiv lyd- og bildefortelling. Seks bilder og seks forskjellige historier.

Frikobleri: http://www6.nrk.no/ulyd/frikobleri/

Tiril b Bjørkvold

En radiofortelling med animasjon og klikkbare bilder

”Fra fyret” og ”Om hjorten”, to remedierte noveller fra Gunnhild Øyehaugs novellesamling Knutar.
http://www6.nrk.no/ulyd/frafyret//

Remediert av ?, i 2005

Blue wall silence: http://www6.nrk.no/ulyd/bluewall/

Vibeke Jensen

En interaktiv tekst i lyd og bilder som åpner opp for fortellinger fra leseren.

Stupeloop (2006)

Tiril b Bjørkvold

Interaktiv multimodal fortelling

Fra 8. mars til 9. april (2007)

Tiril b Bjørkvold

En multimodal hypertekstfiksjon med animasjoner

Bylyd (2006)

Tiril b Bjørkvold

En multimodal hypertekst om ulike særegne lyder i bybildet, samt refleksjoner omkring disse lydene.

Fuora grenen (2006)

Siri Austeen

Touch sensivite (1998)

Anne Bang-Steinsvik

Hva sier trærne (2005)
Marte Aas (og Marte Huke)

Lys/Mørke (2005)
Tale Næss og Erle Stenberg

Soldatmarkedet

Monica Aasprong

transliteracy - literacy

2008-11-03T04:36:00.001-08:00

Found the "personal cause widget" on sue's blog on transliteracy. After hearing Sue and Jess at several occasions talking about transliteracy and what it might mean, I’m getting more and more interesting doing some research on similar subjects/phenomena.
I wonder, Sue, how the concept transliteracy corresponds with (is relaying on???) a definition of literacy suitable for communication in new media, that is “Literacy as the ability to read and write between/across different semiotic systems and through different modalities”. Is a definition like this a part of an media literacy, or is it an addition?

Is the relation between “transliteracy” and a wide-defined/extended definition of “literacy” similar to “multimedia” and “multimodality”?

Demo - Personal Cause Widget

2008-11-03T04:18:00.001-08:00

2008-10-10T05:29:00.000-07:00

JMG Le Clézio est certainement le plus grand écrivain français vivant.

Un ami dis ce qui est intéressant (et rare), c'est qu'il est apprécié aussi bien des chercheurs et critiques amateurs de littérature "expérimentale" que du grand public.

SoleilAmer

2008-09-30T04:50:00.001-07:00

This work is great!

Digital kommunikasjon

2008-09-18T03:08:00.000-07:00

2008-09-10T05:29:00.000-07:00

A model illustrating different modes of reading, and how these modes might interact in the reading process. During the reading process it is likely that the reader drift between three or perhaps all four modes, depending on variations in the text. Though at different stages in the reading process of a specific work, different modes and combinations of modes dominates.

Nye verk fra Malloy, Cayley, Moulthrop etc.

2008-09-09T00:35:00.000-07:00

The Iowa Review Web publiserer i nyeste nummer en rekke nye verk. Fx er Moulthrops "Under language" leseverdig og interessant, særlig i en remedierings-/intermedieringskontekst.

Også Moulthrops introduksjon som gjesteredaktør er verdt å lese.

Språklig mangfold i digital kommunikasjon

2008-09-03T00:46:00.000-07:00

Cet été qu'un débat intéressant a intervenu dans un journal régional, en ce qui concerne la multitude de langue dans Norvège (bokmå�l et nynorsk). Les participants a débattu pour ou contre « nynorsk » dans l'éducation, et si l'anglais doit prendre son lieu. J'ai contrebuté dans la discussion avec un essai sur la communication numérique pour montrer ces jeunesse et les adultes utilisent la multitude et la diversité de la langue norvégienne quand ils communiquent par sms, l'e-mail et la chat. Voici mon essai (dans Norvégien):

På trykk 28.08.08

Språklig mangfold på nett
Inngress:
Kommunikasjon på nettet og gjennom SMS fører til språklig fornying, samtidig som digitale kommunikasjonsformer bevarer mangfoldet i det norske språket. Og ungdom føler seg hjemme i det språklige mangfoldet som de erfarer på Internett.

Den engasjerende språkdebatten i HA de siste månedene har løftet fram viktige prinsipper om språk, språkbruk og språkets funksjon. Noen av debattantene taler imot nynorsk i undervisningen fordi det angivelig er et skriftspråk som vi er påtvunget, andre argumenterer for økt bruk av engelsk i utdanningen på bekostning av nynorskundervisningen ut fra en tenkning om at engelsk er framtidens språk, og andre igjen har vist fram viktigheten av et rikt språklig mangfold. Førsteamanuensis Jens Haugan representerer det sistnevnte synet og viser oss hvilke verdi det har at ulike skriftspråk eksisterer side om side. Dermed har han løftet debatten opp på et høyere nivå og gjort den til noe mer enn kun et spørsmål om for eller imot nynorsk, og forholdet mellom bokmål, nynorsk og engelsk.

Ingen anglifisering av språket på Internett
Et bilde på ungdoms naturlige valg av språkformer får vi om vi studerer deres kommunikasjon på nettet og gjennom SMS. Vi kommuniserer i dag gjennom mange forskjellige kanaler, både digitale og analoge. Økt bruk av SMS, e-post, chat, blogg og andre digitale kanaler har ført til en økt frykt for det norske språket og dets mangfold. Man har fryktet av kommunikasjon på nettet fører til at det norske språket dør ut og erstattes av engelsk som det primære (og kanskje eneste) funksjonelle kommunikasjonsspråket. Og SMS er blitt beskyldt for å radbrekke det norske språket gjennom bruk av kortformer og koder.
Frykten synes så langt å være ubegrunnet. I stedet for en engelsk dominans i kommunikasjonen på Internett, ser vi klare tendenser til at flere og flere blogger og chatter på norsk. Engelsk er på retrett som nettkommunikasjonsspråk. Internasjonalt er situasjonen den samme. Også her er internettbrukerne mer opptatt av å skrive på sitt morsmål, det være seg spansk eller kinesisk, framfor å benytte seg av engelsk. Grunnene til dette er mange. Én grunn er at man har et større repertoar til rådighet når man skriver på sitt morsmål, en annen grunn er at det er enklere og raskere å skrive på morsmålet, samt at man har en sterkere emosjonell forbindelse til dette språket, og en tredje grunn er knyttet til identitet, altså en selvforståelse, og en forestilling om geografiske og sosiale grenser. Nettet har med andre ord ikke bidratt til den anglifiseringen av språket som man fryktet.

Nynorsk på nett
Undersøkelser av ungdoms og voksnes bruk av språk på nettet viser at et stort flertall velger å skrive på norsk framfor engelsk. Og mange velger å skrive på nynorsk eller dialekt, framfor bokmål. Igjen kan én årsak naturlig nok knyttes til identitet. En annen årsak kan være at det å skrive på nynorsk i for eksempel en chattekanal reflekterer en bevisst skriver. Nynorskformen er bevisst valgt framfor et mer utbredt normalisert bokmål. Dermed gir den som skriver, nærmest umiddelbart inntrykk av at man er en skriver med veloverveide motiver. Bruken av nynorsk på nettet kan med andre ord ses som et uttrykk for en språklig bevissthet. For det tredje kan det nok være sånn at det ligger mer prestisje i å skrive på nynorsk enn bokmål, hvilket selvfølgelig er synd.

SMS på dialekt
Tendensene til at man er mer bevisst i valg av språkform når man kommuniserer digitalt, er enda tydeligere på SMS. Her viser undersøkelser at én av tre bruker dialekt når de tekster i SMS. I Innlandet er totendialekten godt representert som SMS-språk. Det skyldes nok at identietsfølelsen tradisjonelt sett står sterkt på Toten, og denne er tett knyttet opp til dialekten. SMS-språket er nært knyttet opp til det muntlige språket, men aller viktigst er det at det å skrive på dialekt gjerne reflekterer en ekthet og oppriktighet. Skillet mellom bokmål og dialekt i SMS-kommunikasjon blir en viktig grensemarkør mellom det ekte på den ene siden og det uekte, kunstige og tilgjorte på den andre siden. SMS er en naturlig, umiddelbar og situasjonstilpasset kommunikasjonsmåte, og valg av språkform sier noe om relasjonen til den man snakker med, så vel som teksterens geografiske og sosiale tilhørighet.

Digital kommunikasjon bevarer språklig mangfold
På masterutdanningen i Språk, kultur og digital kommunikasjon ved Høgskolen i Hedmark er vi sammen med studentene blant annet opptatt av å undersøke hvordan vi kommuniserer på nettet og gjennom SMS. At vi kan anvende ulike språkformer avhengig av situasjonen, sjangeren vi skriver i, hvilken funksjon vår kommunikasjon har, hvem vi kommuniserer med, og ikke minst hvordan vi ønsker å framstå når vi tekster, det være seg på nettet, via sms eller i avisen, er av stor verdi og gir en nødvendig språklig fleksibilitet og frihet som ungdom, men også mange voksne, setter pris på. Kommunikasjon gjennom digitale medier viser nettopp at bevaringen av ulike språkformer ikke er påtvunget, at det språklige mangfoldet ikke er et resultat av en romantikkens ideologi. Vårt språklige mangfold er et naturlig mangfold. Ungdom velger av frivillighet å bevare mangfoldet gjennom å kommunisere skriftlig på bokmål, på nynorsk og på dialekt. Og de gjør det ut fra en bevissthet om hvem de er. Dette er nyanser i kommunikasjonssituasjoner som vi ville vært foruten dersom vi ikke hadde hatt det språklige mangfoldet som vi har i dag.

Digital litterasitet og motstanden mot teknologi

2008-09-02T05:47:00.000-07:00

Times higher education trykket den 14. august et intervju med professor Sue Thomas ved De Montford University om "transliteracy" og dens påvirkning på lærere, studenter og forskning. Blant annet skriver hun at dagens studenter vil miste respekten for sine lærere dersom lærerne ignorerer eller ikke har kunnskap om digital kommunikasjon:

"University is about sharing knowledge," she says, and students expect it to be carried out on their
terms, in the ways they are used to. "There is still a huge cultural barrier for some people. We find quite
often that librarians and e-learning staff are very open to this, but when you go within the humanities and
you look at traditional areas such as English, there is a real resistance to technology."

Isolert er dette kanskje en noe overflatisk oppfatningen. Men jeg tror hun har et poeng, særlig dersom uvitenheten blir for dominerende og blir et hinder for andre læreres interesse omkring digital kommunikasjon. Likevel er det fortsatt sånn, tror jeg, at det er kunnskap, og kunnskap om det som skal formidles, som avgjør i hvilken grad studenter respekterer lærere.

Uansett, Thomas er en stemme å lytte til. Thomas har skapt et spennende miljø ved De Montford omkring litterasitet, teknologi og nye medier.

2008-08-20T04:44:00.001-07:00

Ingen elge på vejen den dag

2008-08-04T03:31:00.000-07:00

My paper for the seminar Electronic literature in Europe in Bergen has been accepted.

Here is an abstract:

Semantisation, exploration, self-reflection and absorption. Four modes of reading hypertext fiction

How do we read hypertext fiction? The question has been widely explored (Moulthrop 1991; Kaplan and Moulthrop 1991; Snyder 1997; Miall and Dobson 2001; Ryan 2001; Gardner 2003; Gunder 2004; Landow 2006; Mangen 2006; Page 2006) and there seems to be a consensus regarding the reader’s experience of hypertext fiction. Many critics actually claim that reading hypertext fiction generates frustration and insecurity. These and other studies describe how their readers react on and respond to hypertext fiction, but, as I see it, they partly fail in that they put too much weight on the reader’s responds and hardly no weight on the fact that hypertext fiction just like print fiction encourage or prefigure different responses and different modes of reading. The consequence is that these studies suffers from limitations witch lessen their valuable contribution to our knowledge about reading hypertext fiction. One reason for this might be that hypertext theory lacks established concepts for describing response structures that encourage different modes of reading. By evolving concepts for unfolding the preconditions for reading hypertext fiction, we might gain a more nuanced picture of the process of reading hypertexts.

My contribution to the current research on the reading of hypertext fiction is a presentation of how fundamental aspects of reading, such as preconditions for interactivity, coherence experience and genre recognition, can be understood as prefigured in different hypertext fiction.

Four modes of reading hypertext fiction are identified and described. These modes may arise from the interrelationship of two dimensions of reading activity: intentionality versus non-intentionality, and reality-orientation versus subversion-orientation. These dimensions of reading activity are explored in relation to three significant aspects in the reading process: interactivity, experience of coherence, and genre recognition. The four modes of reading hypertext fiction are discussed in relation to relevant concepts regarding the reading process in print literature (Wolfgang Iser 1993), and from theory of MUD players (Richard Bartle 1996).

In the paper I will put weight on analyses of Scandinavian hypertext fiction, like Anne Bang-Steinsvik’s I mellom tiden (2003) and Ingen elge på vejen den dag (2001) by Sonja Thomsen, to identify modes of reading these hypertext fiction. The analyses also offer an explanation for why hypertext fiction in some cases might be regarded in a continuum with print literature, and in other cases regarded as in oppose to (or at war with) institutionalised genres and conventions in print literature.