Nordisk e-litt.

Om vi skal snakke om en nordisk hyperteksttradisjon kan vi si at denne tradisjonen delvis synes å være bygd på, samt være en remediering av, en tradisjon hvor man eksperimenterte med litterære former som brøt med etablerte litterære konvensjoner i trykt litteratur. I hypertekst kommer dette til uttrykk som et ønske om å utforske litteraturens og kunstens mulighetsbetingelser gjennom utnyttelse av hypertekstteknologi, samt den digitale teknologiens muligheter og begrensninger. Hyperteksttradisjonen i Norden er en eksperimentell tradisjon som eksperimenterer med kunst og litteratur gjennom utnyttelse av ny teknologi, samtidig som tradisjonen også knyttes til en utforskning av hvordan etablerte sjangrer kan komme til uttrykk og i større grad bevares i det digitale rom.

Som en eksperimentell tradisjon er den i dialog med en mer generell kunst- og litteraturtradisjon. Den eksisterer ikke løsrevet fra denne kunstneriske tradisjonen, men dens dialog med tradisjonen uttrykker seg ofte gjennom oppgjør og overskridelser. Og den er i dialog med nyere teknologi og den mer generelle medieteknologiske revolusjonen. Dette er for øvrig ikke noe særegent for litterære hypertekster, også den mer tradisjonelle trykte litteraturens historie er knyttet til utviklingen av trykketeknologien. Utviklingen av litterære hypertekster er likeledes bundet til blant annet den digitale teknologiens og datamaskinens evolusjon, samt utviklingen av programvare.

Vi har et forholdsvis beskjedent antall nordiske hypertekster om vi begrenser oss til litterære hypertekster. Det er da betimelig å spørre hvorfor vi ikke har et rikere tilfang av nordiske hypertekster, litterære og kunstneriske? En vel så adekvat spørsmålsstilling er: Hvorfor er ikke dette feltet bedre kjent innenfor akademia og andre litterære institusjoner? Muligens ligger noe av svaret på det siste spørsmålet i at hypertekst er knyttet til en teknologisk tradisjon og den digitale medierevolusjonen. Men det som derimot er blitt underbetonet er at litterære hypertekster og elektronisk kunst og litteratur mer generelt i høy grad også er en kulturell og kunstnerisk revolusjon som allerede har fått avgjørende betydning for samfunnets kulturelle utvikling. For at den nordiske hyperteksttradisjonen skal eksistere og utvikle seg, samt synliggjøres mer enn i dag, er den avhengig av anerkjennelse fra kulturelle institusjoner og akademia. Den må anerkjennes som en digital kunst- og litteraturtradisjon på lik linje med og som en naturlig del av en breiere nordisk kunst- og litteraturtradisjon. Denne anerkjennelsen må manifesteres i kunststipender, økonomisk støtte til produksjon, distribusjon, forskning, formidling etc., og den må manifesteres i akademia gjennom at digital kunst- og litteratur, deriblant også hypertekster i ulike digitale sjangrer, legges opp på studier som har ambisjoner om å dekke dansk/svensk/norsk/finsk/islansk, nordisk og internasjonal samtidskunst og samtidslitteratur.