Litteraturkritikk på Hamar i går

Trond Haugen, Bernhard Ellefsen, Marta Norheim og Erik Bjeck Hagen gjestet Litteraturscena, Hamar, i går (onsdag 25. mars) for å diskutere litteraturkritikkens funksjon i fortid, nåtid og framtid. Kort oppsummert:
- Litteraturkritikk skal skape debatt og være modig.
- Litteraturkritikk starter med magefølelsen, men må begrunnes og 'rasjonaliseres'
- Litteraturkritikk på blogg er ingen trussel mot litteraturkritikere i etablerte medier (som nrk, Morgenbladet og Klassekampen) og er et fenomen vi allerede kan beskue i bakspeilet.

Festskrift

Henning H. Wærp og undertegnede har redigert følgende bok i anledning professor Ole Karlsens 60årsdag:

Fra Wergeland til Knausgård

Lesninger i nordisk litteratur

Analyzing Digital Fiction

Finally its here!
Alice Bell, Astrid Ensslin, Hans K. Rustad: Analyzing Digital Fiction.
http://www.routledge.com/books/details/9780415656153/

Senter for forskning på nordisk poesiforskning!

CERCOP er navnet på et stort forskningsprosjekt om samtidspoesi, med deltakere fra Aalborg, Århus og Hedmark. Det er også navnet på det nyopprettede senteret for forskning på samtidspoesi i Norden. Les mer her: http://www.irgic.cgs.aau.dk/CERCOP/
Prosjektet vil omfatte poesi i ulike medier, inkl. digital poesi, som samspiller med eller inngår i ulike kunstarter, og som går på tvers av sjangrer. I så måte vil prosjektet også sørge for den nødvendige koblingen mellom poesihistorien (uavhengig av medium) og digital poesi, en kobling som etter mitt syn er helt nødvendig for at digital poesi for framtida blir å oppfatte som litteratur.

Analyzing Digital Fiction soon to be published!

We (Alice, Astrid and myself) are working on the last details for the editing volum Analyzing Digital Fiction. The book presents an introductory chapter about the history of digital fiction and a short overview of conducted research. This is followed by ten chapters, each close reading one or a few digital works, and a closing chapter written by Roberto Simanowski.

See content list and Raine Koskimaa's review of the book here: http://www.routledge.com/books/details/9780415656153/

Ny digital fiksjon fra Campbell og Pullinger

http://www.digitalfiction.co.uk/

Digital litteratur er mindre markeds- og bransjestyrt

Den amerikanske professoren og forfatteren Curtis White anklager den amerikanske bokbransjen for å være dominert av markedstenkning og styrt av litteraturkonsulenters smak. Det skaper f.eks. dårlige kår for avantgarde-litteratur og litteratur som stiller seg kritisk til sin egen bransje, ifølge White i essayet "The Last Word". I et nyere essay "The Latest Word" er han særlig skeptisk til nettets påvirkning på skjønnlitteraturens betingelser. Jeg deler hans skepsis til Amazons økende makt både på og utenfor digitale medier, men mener i motsetning til White at vi på nettet har litterære krefter og grupper som arbeider for det samme som White: en mindre markeds- og bransjestyrt skjønnlitteratur. Her er mitt svar (riposte) til White, publisert i EBR.

Digital litteratur i utdanning og skole

Digital litteratur bør ha en naturlig plass i skolen og i høyere utdanning. Spesielt gjelder dette i fag hvor man jobber med litteratur, medier og kommunikasjon, og der målet er å utvikle elevers og studenters evne til å analysere tekster og kritisk reflektere over samtidens komplekse mediekultur. Kunnskapsløftet 06 framhever at elever i grunnskolen og i den videregående skolen skal arbeide med multimodale og digitale tekster, og at de skal kunne analysere estetiske uttrykk i ulike medier. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene legger vekt på at norskstudenter skal ha omfattende kunnskap om sjangrer i moderne medier. Tilsvarende tendenser finner vi også innenfor andre utdanninger. Det er med andre ord en økt oppmerksomhet mot og interesse for at tekster i digitale medier skal inngå i relevante fag på ulike nivåer i utdanningssystemet. Denne boka peker på hva digital litteratur har å tilby slike fag, samt hvordan man kan tilnærme seg digital litteratur.

Boka er kommet!

Boka Digital litteratur kommer ut i mai er kommet. Den handler om litterære tekster som må leses på en datamaskin, og retter et særlig blikk på skandinaviske tekster. Sentralt i boka står spørsmål om hva denne typen litteratur gjør med vår forestilling om hva litteratur er, samt hvordan vi kan analysere slike litterære tekster. Boka er strukturert etter noen karakteristiske trekk ved digital litteratur: det hypertekstuelle, det multimodale, det kybertekstuelle, det intermediale og det sosiale. Boka er kort (i overkant av 100 sider).

Innhold

Kapittel 1. Hva er digital litteratur?

Digital litteratur

Digital litteratur?

Verk, tekst, modalitet

Hvorfor lese og studere digital litteratur?

Kapittel 2. Skriftbaserte hypertekster

Hypertekst

Litterære forløpere

Lesernes tilsynelatende mulighet til å gripe inn: Iakttagarens förmåga att ingripa

Assosiativ sammenlenking: Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere

En utvidet tekstdeltakelse: M.M. - et brevprosjekt

Brudd og videreføring

Litterære hypertekster – et tilbakelagt stadium?

Kapittel 3. Multimodal digital litteratur

Hva er multimodal digital litteratur?

Ulike syn på multimodalitet

Divergens og konvergens: These waves of girls

Gjennomsiktighet og refleksivitet: What we will og Hva sier trærne?

Tid og mediering: Bang-Steinsviks I mellom tiden

Den digitale litteraturens egenart
Kapittel 4. Kyberlitteratur

Kybertekst

En uferdig tekst: Sonja Thomsens Ingen elge på vejen den dag

En uferdig estetikk?

Kapittel 5. Intermedialitet: mellom bok og datamaskin

Digital lyrikk

Intermedialt labyrintdikt: Landskaber omkring digtet kompas

Mellom bok og datamaskin: Entropi

Digital litteratur og intermedialitet

Kapittel 6. Digital litteratur i sosiale medier

Blogg som litteratur: Forfatterliv. Ingvar Ambjørsen

Twitter-litteratur: @FrodeGrytten

En medieteknologisk eller en estetisk betinget utvikling?

Å skape litterære medier

Kapittel 7. En estetikk og en didaktikk for digital litteratur

En interaksjonell estetikk

En annerledes leseopplevelse

Formidling og undervisning

En begynnende tenkning omkring en skandinavisk kanon

Sluttkommentar

Johannes Heldén og andre har utstilling på Stene Projects fra 26. januar til 3. mars, http://www.steneprojects.se/. 

Lyrikkens forflytninger I

David Sylvians dikt fra Uncommon deities:
http://www.davidsylvian.net/releases/tracks-poems/67-poems/1389-uncommon-deities.html

Symposium at Hedmark University College, Hamar

http://literaturebetweenmedia.blogspot.com/

"One of the more depressing sights in contemporary art history is the rush to fix on some master term (discourse, textuality, semiosis, and culture come to mind) that will solve the mystery of visual experience and representation and dissolve the difference between word and image." (JWT Mitchell 1996:50)

ELINOR

And elinor is up running again.

Proceedings from DAC2009

The full proceedings from DAC (digital art conference) 2009 are now online. Lots of interesting reading, particularly the section on humanistic perspective on digital literature and art.

Elinor

Ok, so elinor is down – temporarily I hope. In the meantime Sonja Thomsen’s project is worth a look.

Elektronisk barnelitteratur

Magiens arv
Den store festen
Når to er sinte på hverandre

Lesehulen derimot inneholder presentasjoner og remedieringer av trykte barnebøker.


Disse er norske, men antar at det finnes elektronisk barnelitteratur på andre nordiske språk, også. Det gjelder bare å oppdage dem.

Nordisk e-litt.

Om vi skal snakke om en nordisk hyperteksttradisjon kan vi si at denne tradisjonen delvis synes å være bygd på, samt være en remediering av, en tradisjon hvor man eksperimenterte med litterære former som brøt med etablerte litterære konvensjoner i trykt litteratur. I hypertekst kommer dette til uttrykk som et ønske om å utforske litteraturens og kunstens mulighetsbetingelser gjennom utnyttelse av hypertekstteknologi, samt den digitale teknologiens muligheter og begrensninger. Hyperteksttradisjonen i Norden er en eksperimentell tradisjon som eksperimenterer med kunst og litteratur gjennom utnyttelse av ny teknologi, samtidig som tradisjonen også knyttes til en utforskning av hvordan etablerte sjangrer kan komme til uttrykk og i større grad bevares i det digitale rom.

Som en eksperimentell tradisjon er den i dialog med en mer generell kunst- og litteraturtradisjon. Den eksisterer ikke løsrevet fra denne kunstneriske tradisjonen, men dens dialog med tradisjonen uttrykker seg ofte gjennom oppgjør og overskridelser. Og den er i dialog med nyere teknologi og den mer generelle medieteknologiske revolusjonen. Dette er for øvrig ikke noe særegent for litterære hypertekster, også den mer tradisjonelle trykte litteraturens historie er knyttet til utviklingen av trykketeknologien. Utviklingen av litterære hypertekster er likeledes bundet til blant annet den digitale teknologiens og datamaskinens evolusjon, samt utviklingen av programvare.

Vi har et forholdsvis beskjedent antall nordiske hypertekster om vi begrenser oss til litterære hypertekster. Det er da betimelig å spørre hvorfor vi ikke har et rikere tilfang av nordiske hypertekster, litterære og kunstneriske? En vel så adekvat spørsmålsstilling er: Hvorfor er ikke dette feltet bedre kjent innenfor akademia og andre litterære institusjoner? Muligens ligger noe av svaret på det siste spørsmålet i at hypertekst er knyttet til en teknologisk tradisjon og den digitale medierevolusjonen. Men det som derimot er blitt underbetonet er at litterære hypertekster og elektronisk kunst og litteratur mer generelt i høy grad også er en kulturell og kunstnerisk revolusjon som allerede har fått avgjørende betydning for samfunnets kulturelle utvikling. For at den nordiske hyperteksttradisjonen skal eksistere og utvikle seg, samt synliggjøres mer enn i dag, er den avhengig av anerkjennelse fra kulturelle institusjoner og akademia. Den må anerkjennes som en digital kunst- og litteraturtradisjon på lik linje med og som en naturlig del av en breiere nordisk kunst- og litteraturtradisjon. Denne anerkjennelsen må manifesteres i kunststipender, økonomisk støtte til produksjon, distribusjon, forskning, formidling etc., og den må manifesteres i akademia gjennom at digital kunst- og litteratur, deriblant også hypertekster i ulike digitale sjangrer, legges opp på studier som har ambisjoner om å dekke dansk/svensk/norsk/finsk/islansk, nordisk og internasjonal samtidskunst og samtidslitteratur.

The logo, provided by Astrid Ensslin for the DFIN-project, animated by Alice Bell (principal investigator) at Sheffield Hallam University. Also involved in the project are Astrid Ensslin, Dave Ciccoricco, Jess Laccetti, Jessica Pressman, and my self.
The project is founded by the Leverhulme Trust.

Dansk elektronisk litteratur

Ingen elge på vejen den dag, Sonja Thomsen

Love is in the air, Sonja Thomsen

Change is in the air, Sonja Thomsen