SoleilAmer

This work is great!

Digital kommunikasjon

A model illustrating different modes of reading, and how these modes might interact in the reading process. During the reading process it is likely that the reader drift between three or perhaps all four modes, depending on variations in the text. Though at different stages in the reading process of a specific work, different modes and combinations of modes dominates.

Nye verk fra Malloy, Cayley, Moulthrop etc.

The Iowa Review Web publiserer i nyeste nummer en rekke nye verk. Fx er Moulthrops "Under language" leseverdig og interessant, særlig i en remedierings-/intermedieringskontekst.

Også Moulthrops introduksjon som gjesteredaktør er verdt å lese.

Språklig mangfold i digital kommunikasjon

Cet été qu'un débat intéressant a intervenu dans un journal régional, en ce qui concerne la multitude de langue dans Norvège (bokmå�l et nynorsk). Les participants a débattu pour ou contre « nynorsk » dans l'éducation, et si l'anglais doit prendre son lieu. J'ai contrebuté dans la discussion avec un essai sur la communication numérique pour montrer ces jeunesse et les adultes utilisent la multitude et la diversité de la langue norvégienne quand ils communiquent par sms, l'e-mail et la chat. Voici mon essai (dans Norvégien):

På trykk 28.08.08

Språklig mangfold på nett
Inngress:
Kommunikasjon på nettet og gjennom SMS fører til språklig fornying, samtidig som digitale kommunikasjonsformer bevarer mangfoldet i det norske språket. Og ungdom føler seg hjemme i det språklige mangfoldet som de erfarer på Internett.

Den engasjerende språkdebatten i HA de siste månedene har løftet fram viktige prinsipper om språk, språkbruk og språkets funksjon. Noen av debattantene taler imot nynorsk i undervisningen fordi det angivelig er et skriftspråk som vi er påtvunget, andre argumenterer for økt bruk av engelsk i utdanningen på bekostning av nynorskundervisningen ut fra en tenkning om at engelsk er framtidens språk, og andre igjen har vist fram viktigheten av et rikt språklig mangfold. Førsteamanuensis Jens Haugan representerer det sistnevnte synet og viser oss hvilke verdi det har at ulike skriftspråk eksisterer side om side. Dermed har han løftet debatten opp på et høyere nivå og gjort den til noe mer enn kun et spørsmål om for eller imot nynorsk, og forholdet mellom bokmål, nynorsk og engelsk.

Ingen anglifisering av språket på Internett
Et bilde på ungdoms naturlige valg av språkformer får vi om vi studerer deres kommunikasjon på nettet og gjennom SMS. Vi kommuniserer i dag gjennom mange forskjellige kanaler, både digitale og analoge. Økt bruk av SMS, e-post, chat, blogg og andre digitale kanaler har ført til en økt frykt for det norske språket og dets mangfold. Man har fryktet av kommunikasjon på nettet fører til at det norske språket dør ut og erstattes av engelsk som det primære (og kanskje eneste) funksjonelle kommunikasjonsspråket. Og SMS er blitt beskyldt for å radbrekke det norske språket gjennom bruk av kortformer og koder.
Frykten synes så langt å være ubegrunnet. I stedet for en engelsk dominans i kommunikasjonen på Internett, ser vi klare tendenser til at flere og flere blogger og chatter på norsk. Engelsk er på retrett som nettkommunikasjonsspråk. Internasjonalt er situasjonen den samme. Også her er internettbrukerne mer opptatt av å skrive på sitt morsmål, det være seg spansk eller kinesisk, framfor å benytte seg av engelsk. Grunnene til dette er mange. Én grunn er at man har et større repertoar til rådighet når man skriver på sitt morsmål, en annen grunn er at det er enklere og raskere å skrive på morsmålet, samt at man har en sterkere emosjonell forbindelse til dette språket, og en tredje grunn er knyttet til identitet, altså en selvforståelse, og en forestilling om geografiske og sosiale grenser. Nettet har med andre ord ikke bidratt til den anglifiseringen av språket som man fryktet.

Nynorsk på nett
Undersøkelser av ungdoms og voksnes bruk av språk på nettet viser at et stort flertall velger å skrive på norsk framfor engelsk. Og mange velger å skrive på nynorsk eller dialekt, framfor bokmål. Igjen kan én årsak naturlig nok knyttes til identitet. En annen årsak kan være at det å skrive på nynorsk i for eksempel en chattekanal reflekterer en bevisst skriver. Nynorskformen er bevisst valgt framfor et mer utbredt normalisert bokmål. Dermed gir den som skriver, nærmest umiddelbart inntrykk av at man er en skriver med veloverveide motiver. Bruken av nynorsk på nettet kan med andre ord ses som et uttrykk for en språklig bevissthet. For det tredje kan det nok være sånn at det ligger mer prestisje i å skrive på nynorsk enn bokmål, hvilket selvfølgelig er synd.


SMS på dialekt
Tendensene til at man er mer bevisst i valg av språkform når man kommuniserer digitalt, er enda tydeligere på SMS. Her viser undersøkelser at én av tre bruker dialekt når de tekster i SMS. I Innlandet er totendialekten godt representert som SMS-språk. Det skyldes nok at identietsfølelsen tradisjonelt sett står sterkt på Toten, og denne er tett knyttet opp til dialekten. SMS-språket er nært knyttet opp til det muntlige språket, men aller viktigst er det at det å skrive på dialekt gjerne reflekterer en ekthet og oppriktighet. Skillet mellom bokmål og dialekt i SMS-kommunikasjon blir en viktig grensemarkør mellom det ekte på den ene siden og det uekte, kunstige og tilgjorte på den andre siden. SMS er en naturlig, umiddelbar og situasjonstilpasset kommunikasjonsmåte, og valg av språkform sier noe om relasjonen til den man snakker med, så vel som teksterens geografiske og sosiale tilhørighet.

Digital kommunikasjon bevarer språklig mangfold
På masterutdanningen i Språk, kultur og digital kommunikasjon ved Høgskolen i Hedmark er vi sammen med studentene blant annet opptatt av å undersøke hvordan vi kommuniserer på nettet og gjennom SMS. At vi kan anvende ulike språkformer avhengig av situasjonen, sjangeren vi skriver i, hvilken funksjon vår kommunikasjon har, hvem vi kommuniserer med, og ikke minst hvordan vi ønsker å framstå når vi tekster, det være seg på nettet, via sms eller i avisen, er av stor verdi og gir en nødvendig språklig fleksibilitet og frihet som ungdom, men også mange voksne, setter pris på. Kommunikasjon gjennom digitale medier viser nettopp at bevaringen av ulike språkformer ikke er påtvunget, at det språklige mangfoldet ikke er et resultat av en romantikkens ideologi. Vårt språklige mangfold er et naturlig mangfold. Ungdom velger av frivillighet å bevare mangfoldet gjennom å kommunisere skriftlig på bokmål, på nynorsk og på dialekt. Og de gjør det ut fra en bevissthet om hvem de er. Dette er nyanser i kommunikasjonssituasjoner som vi ville vært foruten dersom vi ikke hadde hatt det språklige mangfoldet som vi har i dag.

Digital litterasitet og motstanden mot teknologi

Times higher education trykket den 14. august et intervju med professor Sue Thomas ved De Montford University om "transliteracy" og dens påvirkning på lærere, studenter og forskning. Blant annet skriver hun at dagens studenter vil miste respekten for sine lærere dersom lærerne ignorerer eller ikke har kunnskap om digital kommunikasjon:

"University is about sharing knowledge," she says, and students expect it to be carried out on their
terms, in the ways they are used to. "There is still a huge cultural barrier for some people. We find quite
often that librarians and e-learning staff are very open to this, but when you go within the humanities and
you look at traditional areas such as English, there is a real resistance to technology."

Isolert er dette kanskje en noe overflatisk oppfatningen. Men jeg tror hun har et poeng, særlig dersom uvitenheten blir for dominerende og blir et hinder for andre læreres interesse omkring digital kommunikasjon. Likevel er det fortsatt sånn, tror jeg, at det er kunnskap, og kunnskap om det som skal formidles, som avgjør i hvilken grad studenter respekterer lærere.

Uansett, Thomas er en stemme å lytte til. Thomas har skapt et spennende miljø ved De Montford omkring litterasitet, teknologi og nye medier.