Digital litteratur
onsdag 5. november 2008
tirsdag 4. november 2008
Norsk elektronisk litteratur
Kåres verden: http://www6.nrk.no/ulyd/lund/
Kåre Johan Lund
Interaktiv bildefortelling
Berør min brosje: http://www6.nrk.no/ulyd/brosjer/
Tiril b Bjørkvold og Elin Høyland
En interaktiv lyd- og bildefortelling. Seks bilder og seks forskjellige historier.
Frikobleri: http://www6.nrk.no/ulyd/frikobleri/
Tiril b Bjørkvold
En radiofortelling med animasjon og klikkbare bilder
”Fra fyret” og ”Om hjorten”, to remedierte noveller fra Gunnhild Øyehaugs novellesamling Knutar.
http://www6.nrk.no/ulyd/frafyret//
Remediert av ?, i 2005
Blue wall silence: http://www6.nrk.no/ulyd/bluewall/
Vibeke Jensen
En interaktiv tekst i lyd og bilder som åpner opp for fortellinger fra leseren.
Stupeloop (2006)
Tiril b Bjørkvold
Interaktiv multimodal fortelling
Fra 8. mars til 9. april (2007)
Tiril b Bjørkvold
En multimodal hypertekstfiksjon med animasjoner
Bylyd (2006)
Tiril b Bjørkvold
En multimodal hypertekst om ulike særegne lyder i bybildet, samt refleksjoner omkring disse lydene.
Fuora grenen (2006)
Siri Austeen
Touch sensivite (1998)
Anne Bang-Steinsvik
Hva sier trærne (2005)
Marte Aas (og Marte Huke)
Lys/Mørke (2005)
Tale Næss og Erle Stenberg
Monica Aasprong
mandag 3. november 2008
transliteracy - literacy
I wonder, Sue, how the concept transliteracy corresponds with (is relaying on???) a definition of literacy suitable for communication in new media, that is “Literacy as the ability to read and write between/across different semiotic systems and through different modalities”. Is a definition like this a part of an media literacy, or is it an addition?
Is the relation between “transliteracy” and a wide-defined/extended definition of “literacy” similar to “multimedia” and “multimodality”?
fredag 10. oktober 2008
tirsdag 30. september 2008
torsdag 18. september 2008
onsdag 10. september 2008
A model illustrating different modes of reading, and how these modes might interact in the reading process. During the reading process it is likely that the reader drift between three or perhaps all four modes, depending on variations in the text. Though at different stages in the reading process of a specific work, different modes and combinations of modes dominates.
tirsdag 9. september 2008
Nye verk fra Malloy, Cayley, Moulthrop etc.
Også Moulthrops introduksjon som gjesteredaktør er verdt å lese.
onsdag 3. september 2008
Språklig mangfold i digital kommunikasjon
På trykk 28.08.08
Språklig mangfold på nett
Inngress:
Kommunikasjon på nettet og gjennom SMS fører til språklig fornying, samtidig som digitale kommunikasjonsformer bevarer mangfoldet i det norske språket. Og ungdom føler seg hjemme i det språklige mangfoldet som de erfarer på Internett.
Den engasjerende språkdebatten i HA de siste månedene har løftet fram viktige prinsipper om språk, språkbruk og språkets funksjon. Noen av debattantene taler imot nynorsk i undervisningen fordi det angivelig er et skriftspråk som vi er påtvunget, andre argumenterer for økt bruk av engelsk i utdanningen på bekostning av nynorskundervisningen ut fra en tenkning om at engelsk er framtidens språk, og andre igjen har vist fram viktigheten av et rikt språklig mangfold. Førsteamanuensis Jens Haugan representerer det sistnevnte synet og viser oss hvilke verdi det har at ulike skriftspråk eksisterer side om side. Dermed har han løftet debatten opp på et høyere nivå og gjort den til noe mer enn kun et spørsmål om for eller imot nynorsk, og forholdet mellom bokmål, nynorsk og engelsk.
Ingen anglifisering av språket på Internett
Et bilde på ungdoms naturlige valg av språkformer får vi om vi studerer deres kommunikasjon på nettet og gjennom SMS. Vi kommuniserer i dag gjennom mange forskjellige kanaler, både digitale og analoge. Økt bruk av SMS, e-post, chat, blogg og andre digitale kanaler har ført til en økt frykt for det norske språket og dets mangfold. Man har fryktet av kommunikasjon på nettet fører til at det norske språket dør ut og erstattes av engelsk som det primære (og kanskje eneste) funksjonelle kommunikasjonsspråket. Og SMS er blitt beskyldt for å radbrekke det norske språket gjennom bruk av kortformer og koder.
Frykten synes så langt å være ubegrunnet. I stedet for en engelsk dominans i kommunikasjonen på Internett, ser vi klare tendenser til at flere og flere blogger og chatter på norsk. Engelsk er på retrett som nettkommunikasjonsspråk. Internasjonalt er situasjonen den samme. Også her er internettbrukerne mer opptatt av å skrive på sitt morsmål, det være seg spansk eller kinesisk, framfor å benytte seg av engelsk. Grunnene til dette er mange. Én grunn er at man har et større repertoar til rådighet når man skriver på sitt morsmål, en annen grunn er at det er enklere og raskere å skrive på morsmålet, samt at man har en sterkere emosjonell forbindelse til dette språket, og en tredje grunn er knyttet til identitet, altså en selvforståelse, og en forestilling om geografiske og sosiale grenser. Nettet har med andre ord ikke bidratt til den anglifiseringen av språket som man fryktet.
Nynorsk på nett
Undersøkelser av ungdoms og voksnes bruk av språk på nettet viser at et stort flertall velger å skrive på norsk framfor engelsk. Og mange velger å skrive på nynorsk eller dialekt, framfor bokmål. Igjen kan én årsak naturlig nok knyttes til identitet. En annen årsak kan være at det å skrive på nynorsk i for eksempel en chattekanal reflekterer en bevisst skriver. Nynorskformen er bevisst valgt framfor et mer utbredt normalisert bokmål. Dermed gir den som skriver, nærmest umiddelbart inntrykk av at man er en skriver med veloverveide motiver. Bruken av nynorsk på nettet kan med andre ord ses som et uttrykk for en språklig bevissthet. For det tredje kan det nok være sånn at det ligger mer prestisje i å skrive på nynorsk enn bokmål, hvilket selvfølgelig er synd.
SMS på dialekt
Tendensene til at man er mer bevisst i valg av språkform når man kommuniserer digitalt, er enda tydeligere på SMS. Her viser undersøkelser at én av tre bruker dialekt når de tekster i SMS. I Innlandet er totendialekten godt representert som SMS-språk. Det skyldes nok at identietsfølelsen tradisjonelt sett står sterkt på Toten, og denne er tett knyttet opp til dialekten. SMS-språket er nært knyttet opp til det muntlige språket, men aller viktigst er det at det å skrive på dialekt gjerne reflekterer en ekthet og oppriktighet. Skillet mellom bokmål og dialekt i SMS-kommunikasjon blir en viktig grensemarkør mellom det ekte på den ene siden og det uekte, kunstige og tilgjorte på den andre siden. SMS er en naturlig, umiddelbar og situasjonstilpasset kommunikasjonsmåte, og valg av språkform sier noe om relasjonen til den man snakker med, så vel som teksterens geografiske og sosiale tilhørighet.
Digital kommunikasjon bevarer språklig mangfold
På masterutdanningen i Språk, kultur og digital kommunikasjon ved Høgskolen i Hedmark er vi sammen med studentene blant annet opptatt av å undersøke hvordan vi kommuniserer på nettet og gjennom SMS. At vi kan anvende ulike språkformer avhengig av situasjonen, sjangeren vi skriver i, hvilken funksjon vår kommunikasjon har, hvem vi kommuniserer med, og ikke minst hvordan vi ønsker å framstå når vi tekster, det være seg på nettet, via sms eller i avisen, er av stor verdi og gir en nødvendig språklig fleksibilitet og frihet som ungdom, men også mange voksne, setter pris på. Kommunikasjon gjennom digitale medier viser nettopp at bevaringen av ulike språkformer ikke er påtvunget, at det språklige mangfoldet ikke er et resultat av en romantikkens ideologi. Vårt språklige mangfold er et naturlig mangfold. Ungdom velger av frivillighet å bevare mangfoldet gjennom å kommunisere skriftlig på bokmål, på nynorsk og på dialekt. Og de gjør det ut fra en bevissthet om hvem de er. Dette er nyanser i kommunikasjonssituasjoner som vi ville vært foruten dersom vi ikke hadde hatt det språklige mangfoldet som vi har i dag.
tirsdag 2. september 2008
Digital litterasitet og motstanden mot teknologi
"University is about sharing knowledge," she says, and students expect it to be carried out on their
terms, in the ways they are used to. "There is still a huge cultural barrier for some people. We find quite
often that librarians and e-learning staff are very open to this, but when you go within the humanities and
you look at traditional areas such as English, there is a real resistance to technology."
Isolert er dette kanskje en noe overflatisk oppfatningen. Men jeg tror hun har et poeng, særlig dersom uvitenheten blir for dominerende og blir et hinder for andre læreres interesse omkring digital kommunikasjon. Likevel er det fortsatt sånn, tror jeg, at det er kunnskap, og kunnskap om det som skal formidles, som avgjør i hvilken grad studenter respekterer lærere.
Uansett, Thomas er en stemme å lytte til. Thomas har skapt et spennende miljø ved De Montford omkring litterasitet, teknologi og nye medier.
onsdag 20. august 2008
mandag 4. august 2008
My paper for the seminar Electronic literature in Europe in Bergen has been accepted.
Here is an abstract:
Semantisation, exploration, self-reflection and absorption. Four modes of reading hypertext fiction
How do we read hypertext fiction? The question has been widely explored (Moulthrop 1991; Kaplan and Moulthrop 1991; Snyder 1997; Miall and Dobson 2001; Ryan 2001; Gardner 2003; Gunder 2004; Landow 2006; Mangen 2006; Page 2006) and there seems to be a consensus regarding the reader’s experience of hypertext fiction. Many critics actually claim that reading hypertext fiction generates frustration and insecurity. These and other studies describe how their readers react on and respond to hypertext fiction, but, as I see it, they partly fail in that they put too much weight on the reader’s responds and hardly no weight on the fact that hypertext fiction just like print fiction encourage or prefigure different responses and different modes of reading. The consequence is that these studies suffers from limitations witch lessen their valuable contribution to our knowledge about reading hypertext fiction. One reason for this might be that hypertext theory lacks established concepts for describing response structures that encourage different modes of reading. By evolving concepts for unfolding the preconditions for reading hypertext fiction, we might gain a more nuanced picture of the process of reading hypertexts.
My contribution to the current research on the reading of hypertext fiction is a presentation of how fundamental aspects of reading, such as preconditions for interactivity, coherence experience and genre recognition, can be understood as prefigured in different hypertext fiction.
Four modes of reading hypertext fiction are identified and described. These modes may arise from the interrelationship of two dimensions of reading activity: intentionality versus non-intentionality, and reality-orientation versus subversion-orientation. These dimensions of reading activity are explored in relation to three significant aspects in the reading process: interactivity, experience of coherence, and genre recognition. The four modes of reading hypertext fiction are discussed in relation to relevant concepts regarding the reading process in print literature (Wolfgang Iser 1993), and from theory of MUD players (Richard Bartle 1996).
In the paper I will put weight on analyses of Scandinavian hypertext fiction, like Anne Bang-Steinsvik’s I mellom tiden (2003) and Ingen elge på vejen den dag (2001) by Sonja Thomsen, to identify modes of reading these hypertext fiction. The analyses also offer an explanation for why hypertext fiction in some cases might be regarded in a continuum with print literature, and in other cases regarded as in oppose to (or at war with) institutionalised genres and conventions in print literature.